Ny kulturmiljølov – mye bra men rom for forbedringer

Et særlig viktig fremskritt for vårt miljø er at lovforslaget introduserer "transportminner" som en egen, definert kategori. Dette er en avgjørende anerkjennelse av at kjøretøy, tog, fly og andre fremkomstmidler utgjør en viktig del av vår felles kulturhistorie. Den foreslåtte utvidelsen av fredningshjemmelen til å inkludere transportminner er et stort skritt fremover. I dagens lov er det kun hjemmel for å frede fartøy, noe som har etterlatt landbaserte motoriserte kjøretøy i et juridisk tomrom. Med den nye loven åpnes det for en mer fleksibel tilnærming til vern, men vi mener at loven på enkelte punkter må forsterkes for å sikre en forsvarlig og helhetlig ivaretakelse av denne unike kulturarven. Frivilligheten i kjøretøyhobbyen er viktig, men vår erfaring tilsier at den er for uforutsigbar for langsiktig bevaring. En ny lov må derfor prioritere nasjonale, overbyggende tiltak som er bedre egnet til å bevare kulturarven i et evighetsperspektiv. Vi kan ikke basere oss på at særinteresser alene ivaretar fellesskapets kulturarv.

Fredning av transportminner – Målrettet og kunnskapsbasert utvelgelse

AMCAR støtter helhjertet forslaget om å utvide fredningshjemmelen til å omfatte transportminner. Vi understreker imidlertid at fredning er et inngripende virkemiddel og bør forbeholdes et svært begrenset antall kjøretøy – vi antar at dette vil gjelde under 100 kjøretøy totalt i Norge – som oppfyller strenge, faglig forankrede kriterier. Fredning må være et meningsfullt og målrettet verktøy som sikrer bevaring av unike og sentrale deler av norsk kjøretøyhistorie.

Vi mener at kriteriene for fredning av motoriserte kjøretøy må inkludere:

• Historisk betydning og norsk eierskap: Kjøretøyet må ha en dokumentert tilknytning til viktige historiske hendelser, personer eller samfunnsendringer i Norge.
• Norsk produksjon eller betydelig ombygging: Fredningen bør prioritere kjøretøy som er produsert i Norge eller som har gjennomgått unike ombygginger som reflekterer norsk innovasjon, håndverkstradisjon eller teknologisk utvikling.
• Representativitet: Utvelgelsen skal sørge for et representativt utvalg som speiler ulike tekniske løsninger, design og sosiale roller gjennom ulike tidsepoker. Målet er ikke å frede alle gamle kjøretøy, men å bevare de som best forteller en bred historie.

Immateriell kulturarv og kompetanse på eldre kjøretøyteknologi

Transportminner er mer enn bare metall og lakk. De er bærere av en immateriell kulturarv i form av spesialisert, handlingsbåren kunnskap om eldre kjøretøyteknologi. Denne kompetansen – fra reparasjon av forgassere til karosseriarbeid med tradisjonelle metoder – står i fare for å forsvinne, da den fundamentalt skiller seg fra dagens digitale bilteknologi. Uten denne kunnskapen reduseres kjøretøyene til utstillingsgjenstander, og den levende historien de representerer går tapt.

Den nye loven anerkjenner at kulturmiljømyndighetene har et særlig ansvar for å sikre fag, teknikker og praksiser knyttet til materiell kulturarv. AMCAR mener dette ansvaret må konkretiseres for motoriserte kjøretøy, og at loven må inkludere virkemidler som aktivt støtter opplæring og dokumentasjon av denne unike kunnskapen.

Norsk kjøretøyhistorisk museum – Et naturlig nasjonalt kompetansesenter

AMCAR mener at Norsk kjøretøyhistorisk museum på Hunderfossen er den ideelle institusjonen til å ta på seg rollen som nasjonalt kompetansesenter for motoriserte transportminner. Museet er etablert som et sterkt fagmiljø med betydelig egen kompetanse, og har et utstrakt samarbeid med Norsk vegmuseums venneforening og en rekke kjøretøyklubber.

Vi ser klare paralleller til fartøyvernsentrene, som er fullfinansiert av staten for å bevare den maritime kulturarven. På samme måte kan Norsk kjøretøyhistorisk museum tildeles nasjonal kompetansestatus og myndighet til å:

• Etablere lærlinge- og opplæringsprogrammer for å overføre handlingsbåren kunnskap.
• Utvikle et nasjonalt arkiv for teknisk dokumentasjon, foto og verkstedsmanualer.
• Fungere som en sentral forvaltningsressurs og veileder for fylkeskommuner og entusiastklubber.
• Videreutvikle sine regionale museumssamlinger til lokale kompetansesentre.

AMCAR mener at en slik modell, finansiert av blant annet Kulturdepartementet, er strategisk avgjørende for å bevare vår tekniske og kjøretøyhistoriske arv.

Eierskap og utførselsvern – Behov for en selvstendig lov

AMCAR støtter utvalgets forslag om å innføre offentlig forkjøpsrett og oreigning i helt spesielle tilfeller, men understreker at dette er inngripende virkemidler som kun skal brukes som en siste utvei der fredede kjøretøy vanskjøttes eller står i fare for å gå tapt. Dette er en viktig mekanisme for å beskytte felles kulturarv uten å undergrave privat eiendomsrett.

Videre er AMCAR helt enig i utvalgets konklusjon om at reguleringen av utførselsvern bør skilles ut i en selvstendig lov. Den eksisterende ordningen for kjøretøy fungerer i praksis ikke; AMCAR har ikke registrert et eneste tilfelle der eksport har blitt nektet de siste 20 årene, til tross for at kjøretøy av stor norsk kulturhistorisk verdi har forsvunnet ut av landet. Denne mangelen på håndheving undergraver hele formålet med bestemmelsene.

For å sikre at eksportreglene blir effektive, må de enten forsterkes betydelig i en ny lov, eller ansvaret må delegeres til et spesialisert fagmiljø. AMCAR foreslår at Norsk kjøretøyhistorisk museum får myndighet til å fatte avgjørelser om eksport av veigående transportminner, for å sikre at avgjørelser fattes av et kompetent fagmiljø med et nasjonalt ansvar.

Oppsummering

Utvalgets lovforslag er et stort skritt i riktig retning for bevaring av motoriserte transportminner. AMCAR mener imidlertid at det er avgjørende at loven går lenger for å anerkjenne immateriell kulturarv og teknisk kompetanse, og at Norsk kjøretøyhistorisk museum tildeles rollen som et nasjonalt kompetansesenter. Vi takker for muligheten til å gi innspill og ber utvalget om å vurdere våre forslag for å skape et enda mer robust og helhetlig lovverk.

Forslag til ny kulturmiljølov kan du lese her.